Sibirkatten kommer opprinnelig fra Russland. Tøffe forhold i Sibir har skapt en robust, vakker og sunn skogkatt som siden 1980-tallet har blitt avlet på som en egen katterase.

Rasen kom først til Norge i 2001, hvor den etter hvert har blitt veldig populær. Populariteten skyldes blant annet dens allergivennlighet og at den er veldig godt egnet som familiekatt.

Sibirkatten:

• Er en hardfør katt
• Er sosial, men ikke klengete eller masete
• Bør få noe mental stimuli
• Kan holdes som både innekatt og utekatt
• Går godt overens med barn, hunder og andre katter

Allergi

Sibirkatten er kjent for å være en allergivennlig katterase. Dette skyldes at den har mindre mengder av proteinet Fel-d1 i spyttet sitt enn andre katter. Når katten slikker pelsen sin så vil spyttet etter hvert tørke og bli virvlet opp i luften. Det er dette allergikere ofte reagerer på.

Hva og hvor mye man tåler er veldig individuelt, så det er viktig at allergikere tester ut allergien før de går til anskaffelse av en sibirkatt. Dette kan gjøres ved å komme på besøk til oss eller besøke et testhjem i regi av Sibirkattens venner.

Rasestandard

Sibirkattene er medium store, kompakte i kroppen og med runde former.

Generelt

• Størrelse: Medium til stor. Hunnkatten er ofte mindre enn hannkatten

Hode

• Form: Litt lengre enn det er bredt, massivt, men med myke runde linjer
• Panne: Bred, lett avrundet
• Kinnben: Velutviklet
• Nese: Medium lang, bred. I profil skal katten ha en svak buktning, men ingen stopp.
• Hake: Skal være lett vikende. Dette gjør at i profil har katten en myk kurve fra øvre delen av nesen.

Ører

• Form: Medium størrelse, god åpning i basen, tuppene er avrundet. Godt med pels foran åpningen og tufser på toppen.
• Plassering: Bred øreplassering. Ørene skal peke svakt fremover.

Øyne

• Form: Store, lett ovale. Noe skråstilte og med god bredde i mellom.
  Farge: Alle farger er tillatt, uavhengig av pelsfarge. Klare farger er å foretrekke.
• Kropp
• Struktur: Kraftig kroppsbygning og muskuløs. Kraftig nakke, bred over brystet. Kroppen skal gi et rektangulært uttrykk.
• Ben: Kraftige, av medium høyde for å forme en rektangulær kropp.
• Poter: Store og runde, godt med tufser mellom tærne.
• Hale: Medium lang, tykk, med rund tupp. Dekkes med tykk pels fra alle sider, hvor ingen av hårene henger nedover.

Pels

• Struktur: Semi-langhåret, godt utviklet, meget tett, underpelsen skal ikke ligge flatt, overpelsen skal være vannavstøtene. Pelsen er noe hard/stri å ta på. Sommerpelsen er betraktelig kortere enn vinterpelsen. Vinterpelsen skal ha en godt utviklet krage, og "bukser" på bakbena.
• Farge: Alle farger er tillat, inkludert farger med hvitt. Unntak er colorpoint, sjokolade, lilla, cinnamon og fawn. Alle mengder med hvitt er tillatt. For eksempel hvit bliss, hvit medaljong, hvitt bryst, hvitt på magen, hvite poter etc.

Fargekoder

EMS er den internasjonale fargestandarden som brukes for rasekatter, og kan se slik ut: SIB g 09 24

Her følger fargekodene som er inkluderte i standarden for sibirkatter:

EMS-kode

• Tre store bokstaver for rasen, SIB for sibir
• Fargen i pelsen angitt med små bokstaver
• Én eller flere grupper på to sifre som beskriver kattens farge og/eller mønster

Pelsfarger

• a - Blå
  
• n - Svart (eller brun, brunmaska)
• d - Rød
• e - Creme
• f - Sortskilpadde (eller brunskilpadde)
• g - Blåskilpadde

Tilleggskoder

• s - Sølv eller smoke
• y - Golden

Hvitflekk

• 01 - Van (over 75% hvit - farge kun på hode, hale og evt. en flekk på en side eller en pote)
• 02 - Harlekin (50-75% hvit)
• 03 - Bicolour (litt under 50% hvit, men typisk hvit bliss i ansiktet og hvit oppover bena. Ideelt skal man kunne se at det er en hvitflekket katt fra alle sider).
• 09 - Hvit, uten angitt mengde (typisk hvite poter, mage og bryst, men under 25% hvit. Små hvite flekker som medaljong og en enkelt hvit tå dekkes også av denne fargekoden)

Mønster

• 11 - Shaded
• 12 - Tipped
• 22 - Tabby
• 23 - Tigret
• 24 - Spotted

Fargekoden SIB g 09 24 betyr altså at det er en blåskilpaddefarget sibirkatt med én eller flere hvite flekker og hvor stripene i pelsen er delt opp i flere deler.